Introduksjon til openscience.no
Ein vanleg definisjon av open forsking (open science) inkluderer som regel open tilgang til publikasjonar (open access), opne data, open kjeldekode og opne læringsressursar. Fleire aktørar i Noreg arbeider med og har ansvar for ulike delar av det som fell inn under paraplyen open forsking. Sikt er nasjonal koordinator for open tilgang og har tatt rolla med å koordinere kunnskap og informasjon om open forsking via denne nettstaden.
Kva finn du informasjon om på openscience.no?
Openscience.no er ei utviding av nettstaden openaccess.no, og ved lanseringa 1. juli 2021 var det informasjon om open tilgang (open access) som utgjorde kjernen.
Gjennom integrasjon av nettstaden Open Science Toolbox vart informasjon om open forsking i vidare forstand inkludert, særleg forskingsdata. Ein stor del av ressursen gir tips og forslag til utvikling av tenester for open forsking ved fag- og forskingsbibliotek.
Det er elles fokus på å presentere aktivitetar knytt til open forsking nasjonalt og internasjonalt.
Sikt, som driftar nettstaden, har ansvar for forhandlingar og administrasjon av lisensavtalar med forlag. Sidene som beskriver desse avtalane er mykje besøkte av administratorar av avtalane, samt forskarar ved deltakarinstitusjonane. Ein full oversikt over alle lisensavtalane finn du her: Sikts avtalar.
Kva er open forsking?
Prinsippet for open forsking (open science) er at forskinga skal vere «så open som mogleg, så lukka som nødvendig», i tråd med FAIR-prinsippa. Open forsking handlar i si enklaste form om gratis og fri tilgang til resultat frå offentleg finansiert forsking, men omgrepet brukast òg om meir omfattande endringar av det vitskapelege systemet.
Ein presentasjon med oversyn over kva open forsking omfattar og døme på det finn du på denne sida.
Kva er open tilgang?
Det ligg ei meir enn tjue år gammal historie bak ideen om open tilgang til forskingslitteratur. Hovudargumentet for open tilgang er at resultat frå offentleg finansiert forsking bør vere allment tilgjengeleg. Mykje av dagens forskingslitteratur publiserast i abonnementsbaserte tidsskrift, som gjer at tilgangen er avgrensa av betalingsmurar. Det er i dag brei semje om at open tilgang vil kunne bidra til å effektivisere forskinga og samstundes stimulere kunnskapsøkonomien ved å gi fleire brukargrupper tilgang til kvalitetssikra vitskapleg litteratur.
Sjå artikkel om bakgrunnen og historikken til open tilgang.
Les om korleis du får lesetilgang til opne artiklar.
Publisere med open tilgang
For å sikre eit opent, tilgjengeleg publiseringssystem blir det forhandla tidsskriftavtalar med internasjonale utgivarar, slik at norske forskarar kan publisere opent i anerkjente, internasjonale tidsskrift. Forskarar som er korresponderande forfattar og er tilknytt ein institusjon som er med i dei store publiseringsavtalane, kan publisere forskingsartiklane sine i dei fleste av forlaga sine tidsskrift utan direkte kostnad for forskaren.
Les om kor du kan publisere opent via Sikt-avtalar og korleis du gjer det. Denne sida føreligg òg i engelsk versjon, mynta på ikkje-norskspråklege forskarar ved forskingsinstitusjonane. Merk at dette oversynet òg inkluderer diverse støtteordningar for arbeidet med open forsking.
Sikt forhandlar med dei store tidsskriftforlaga, som Elsevier, Springer Nature, Taylor & Francis og Wiley, i tillegg til ei rekke mindre utgivarar av vitskaplege ressursar. Målet er å få på plass berekraftige avtalar, og så lenge forhandlingane går føre seg, er avtalane med dei enkelte forlaga gjeldande.
Les om forhandlingar med tidsskriftleverandørar
Det er også mogleg for forskarar å publisere opent uavhengig av dei store forlagsavtalane. I teksten Finn opne publiseringskanalar vil ein dessutan få informasjon om korleis ein kan sjekke om tidsskriftet er i samsvar med Plan S og kva for retningslinjer som gjeld.
Andre spørsmål som knyter seg til publisering av forskingsresultat gjeld korleis forskaren kan eigenarkivere, og frå 2025 skjer det igjennom Nasjonalt vitenarkiv (NVA). Bakgrunnen for korfor ein eigenarkiverer og noko praktisk informasjon om kva versjonar ein kan arkivere, er behandla nedst på sida Spørsmål og svar om open tilgang. Eit anna emne er kva som gjeld av retningslinjer for bruk av lisensar for open publisering.
Ein god del norske institusjonar har i fleire år hatt gjeldande retningslinjer eller prinsipp for open publisering av vitskapeleg arbeid. Finansiering av forskingsresultat kan som nemnt bli dekka av den einskilde institusjonen gjennom publisering i ein publiseringsavtale. Der dette ikkje er aktuelt, har mange institusjonar eigne publiseringsfond.
Fleire norske UH-institusjonar har utarbeidd sin eigen institusjonelle rettighetspolitikk (RRS, IRRS), som inneber at det som skal publiserast skal leggast ut i opne institusjonelle arkiv. Forskarane står fritt til å eige, bruke, kontrollere og arkivere eiga forsking.
Det har vore ein sterk vekst i publisering i opne tidsskrift dei seinare åra. Frå 2013 har publisering gjennom gull open tilgang meir enn dobla seg. Veksten blir dokumentert gjennom eit eige OA-barometer som viser korleis norsk forsking blir stadig meir open.
Forankring
Den politiske forankringa for open tilgang i Noreg ligg i regjeringa sine nasjonale retningsliner for open tilgang til vitskaplege artiklar, Universitets- og høgskolerådets tilslutnad til forhandlingar om open tilgang med forlag og dei europeiske forskingsfinansiørane sin 'Plan S', som Noregs forskingsråd har slutta seg til.
I tillegg til at Sikt har eit eige råd for forhandlingane samansett av leiarar ved forskingsbibliotek, er det eit breitt internasjonalt samarbeid for open tilgang. Så er det ei rekkje internasjonale strategiar, retningslinjer og initiativ som det følgast med på, og i nokre døme er det relevant for norske forskarar å kjenne til internasjonale forskingsfinansiørar og dermed korleis ein kan få publisert gjennom internasjonale program.
Les om nasjonale strategiar og retningsliner.
Andre prosjekt, initiativ og aktivitetar
Via Aktivitetar i Noreg og internasjonalt finn du 18 inngangar (pr. 2026) til sider som omhandlar forskjellige prosjekt og aktivitetar knytt til open forsking. Nokre av desse er allereie presenterte i denne teksten. Av tema elles som kan vere av interesse kan nemnast:
Strategi for norsk vitenskapelig publisering etter 2024. Strategien baserer seg på innspel frå ei rekke aktørar i sektoren, og det blir framsett tilrådingar for myndigheiter, finansiørar og forskingsutførande institusjonar. Her finn du alle dokument (mellom anna sjølve tilrådingane) som er knytt til strategien.
Nasjonal infrastruktur for bibliometri (NIB) er ei teneste med bibliometriske databasar om forsking publisert over hele verda. Formålet med NIB er å tilby norske forskingsinstitusjonar data til analyse av norsk og internasjonal forsking gjennom kjeldene OpenAlex og Web of Science.
Nasjonalt forum for open forsking er samansett av sentrale aktørar som mellom anna skal sikre samspel og gjensidig informasjon om ulike tiltak for open forsking i Noreg. Her finn du overordna informasjon, mellom anna kven som deltar i forumet, og møtereferat.
Eit utval konferansar og kurs har tematikk knytt til open forsking. Det gjeld òg nettkurs og andre ressursar.
Openscience.no har utvikla ein Arrangementskalender for open forsking, særleg webinar som gis ved dei største forskingsinstitusjonane. Denne teksten ligg føre både på norsk og engelsk.
Om nettstaden
Sikt er nasjonal koordinator for arbeidet med open tilgang og ansvarleg for nettstaden openscience.no.