Nasjonale strategier, politikk og retningslinjer


Forskning ved norske institusjoner finansieres i hovedsak på to måter: grunnbevilgning tildelt av Regjeringen (Kunnskapsdepartementet) og eksterne midler fra andre forskningsfinansiører.

Dette innebærer at alle offentlige forskningsinstitusjoner i Norge må etterleve krav og forventninger fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg kan det være krav knyttet til konkrete forskningsprosjekt og programmer, hvor Norges forskningsråd er den viktigste nasjonale finansiøren.

Kunnskapsdepartementet 

Kunnskapsdepartementet tildeler midler til forskning og høyere utdanning ved universitet, høyskoler og andre institusjoner. De har utarbeidet retningslinjer og strategi for tilgang til forskningsresultater som er finansiert av offentlige midler. 

Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler fra august 2017 har som hovedmål at alle forskningsartikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Dette kan gjøres via publisering i åpne tidsskrift eller egenarkivering i vitenarkiv (for mer utdypende informasjon se artikler om typer åpen tilgang). I tillegg legges det også føringer for forhandlinger med akademiske forlag

Spørsmål og svar knyttet til Nasjonale mål og retningslinjer finner du her.

I desember 2017 ble en Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata offentliggjort, med tilsvarende forventninger om at også data fra forskningsprosjekt skal være åpne. Denne strategien har tre hovedprinsipp:  

  • Forskningsdata skal være så åpne som mulig, og så lukkede som nødvendig. 
  • Forskningsdata bør håndteres og tilrettelegges slik at verdiene i dataene kan utnyttes best mulig. 
  • Beslutninger om arkivering og tilrettelegging av forskningsdata må tas i forskerfellesskapene. 

Strategien vektlegger viktigheten av god datahåndtering, inkludert utarbeidelse av en datahåndteringsplan, og at forskningsdata bør gjøres tilgjengelig for å bidra til etterprøvbarhet og gjenbruk.  

Denne strategien har også klare forventninger til forskningsinstitusjoner i Norge og noen tiltak de bør iverksette. Dette inkluderer:

  • opplæring av ansatte og studenter
  • prosedyrer for godkjenning av datahåndteringsplaner
  • utarbeiding av retningslinjer for datahåndtering
  • deltakelse i utvikling av standarder og «best practice» innen deling og gjenbruk av data. 

Norges forskningsråd 

Også Forskningsrådet har som mål at forskning skal være «Så åpen som mulig, så lukket som nødvendig», og stiller en del krav til prosjekter som får tildelt midler som er i tråd med Kunnskapsdepartementets retningslinjer. 

Siden 2014 har Forskningsrådet hatt en policy for Åpen tilgang til vitenskapelig publisering. Her kreves det at forskningsartikler fra prosjekter de finansierer skal gjøres åpent tilgjengelig innen 6 eller 12 måneder etter publiseringstidspunktet (avhengig av fagfelt). Forskningsrådet støtter også opp om institusjonenes arbeid med åpne publikasjoner gjennom ordningen Stim OA (Stimuleringstiltak for åpen tilgang). Stim OA gjelder til og med 2022 og bidrar til å dekke kostnader knyttet til publisering i åpne tidsskrift. 

Forskningsrådet er en del av koalisjonen som står bak Plan S, og det vil derfor fra 2021 bli stilt strengere krav til åpen publisering for prosjekter de finansierer. Les mer om Plan S og cOAlition S.

Forskningsrådet har også en policy for Tilgjengeliggjøring av forskningsdata som ble revidert i 2017. I denne beskrives forventninger om at prosjekter som mottar penger skal levere en datahåndteringsplan med revidert søknad (eventuelt begrunne hvorfor en slik plan ikke er nødvendig), i tillegg til en endelig versjon i forbindelse med sluttrapportering. Denne planen skal beskrive datahåndtering i prosjektet, inkludert deling og arkivering av forskningsdata, samt hvordan data skal gjøres mest mulig FAIR. I noen tilfeller vil Forskningsrådet stille konkrete krav til hvor data skal arkiveres etter prosjektslutt. 

I januar 2020 lanserte Forskningsrådet en ny policy for arbeidet med åpen forskning, som samler de ulike retningslinjene og aktivitetene. Den nye policyen formulerer overordnete tiltak knyttet til åpen vitenskap, med tre hovedmål: 

  • å bidra til et velfungerende forskningssystem 
  • å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling 
  • å styrke tilliten til forskningen 

Se Forskningsrådets samleside om åpen forskning.

Prinsippet om «så åpen som mulig, så lukket som nødvendig»  vektlegges, og forskningsintegritet, ansvarlighet, kvalitet og kunnskapsutvikling skal ligge til grunn for vurderinger. Allerede eksisterende krav og retningslinjer knyttet til publisering og forskningsdata videreføres i stor grad. Blant nyere tiltak som kan være særlig relevant for bibliotek ved forskningsinstitusjoner, er de knyttet til kunnskap og kompetanse om åpen forskning. Dette innebærer både at forskere og studenter får grunnleggende kunnskap om åpen vitenskap, men også at nye roller med mer spesialisert kompetanse vil oppstå, slik som datakuratorer og datarøktere, eller såkalte «data stewards».

Tekst: Open Science Toolbox/Unit


Share: Share to LinkedIn Share to Facebook Share by mail Share to Twitter