Nasjonale strategier, politikk og retningslinjer

Dette innebærer at alle offentlige forskningsinstitusjoner i Norge må etterleve krav og forventninger fra Kunnskapsdepartementet. I tillegg kan det være krav knyttet til konkrete forskningsprosjekt og programmer, hvor Norges forskningsråd er den viktigste nasjonale finansiøren.

Kunnskapsdepartementet 

Kunnskapsdepartementet tildeler midler til forskning og høyere utdanning ved universiteter, høyskoler og andre institusjoner. De har utarbeidet retningslinjer og strategi for tilgang til forskningsresultater som er finansiert av offentlige midler. 

Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler fra august 2017 har som hovedmål at alle forskningsartikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Dette kan gjøres via publisering i åpne tidsskrift eller egenarkivering i vitenarkiv (for mer utdypende informasjon se artikler om typer åpen tilgang). I tillegg legges det også føringer for forhandlinger med akademiske forlag. 

Spørsmål og svar knyttet til Nasjonale mål og retningslinjer finner du her. 

Fristen for full åpen tilgang er nå passert, og målet ble ikke fullt ut nådd. Norge ligger likevel langt fremme internasjonalt, med om lag 80 prosent åpent tilgjengelige forskningsresultater (se årlige oppdateringer på OA-barometeret). Dette var bakgrunnen for at HK-dir, Sikt og Forskningsrådet gjennom Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023–2032 fikk i oppdrag å utrede veien videre. Arbeidet resulterte i Strategi for vitenskapelig publisering etter 2024 (desember 2023), som presenterer anbefalinger til forskere, forskningsutførende institusjoner, forskningsfinansiører og myndighetene.

I desember 2017 ble en Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata offentliggjort, med tilsvarende forventninger om at også data fra forskningsprosjekt skal være åpne. Denne strategien har tre hovedprinsipp:  

• Forskningsdata skal være så åpne som mulig, og så lukkede som nødvendig. 
• Forskningsdata bør håndteres og tilrettelegges slik at verdiene i dataene kan utnyttes best mulig. 
• Beslutninger om arkivering og tilrettelegging av forskningsdata må tas i forskerfellesskapene. 

Strategien vektlegger viktigheten av god datahåndtering, inkludert utarbeidelse av en datahåndteringsplan, og at forskningsdata bør gjøres tilgjengelig for å bidra til etterprøvbarhet og gjenbruk.  

Denne strategien har også klare forventninger til forskningsinstitusjoner i Norge og noen tiltak de bør iverksette. Dette inkluderer:

• opplæring av ansatte og studenter
• prosedyrer for godkjenning av datahåndteringsplaner
• utarbeiding av retningslinjer for datahåndtering
• deltakelse i utvikling av standarder og «best practice» innen deling og gjenbruk av data.

Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032 (Meld. St. 5, 2022–2023) setter krav om høy kvalitet og tilgjengeleghet i forskning og høyere utdanning, medregnet åpen tilgang til publikasjoner. Langtidsplanen viderefører regjeringens mål om at all offentlig finansiert norsk forskning skal være åpent tilgjengelig. Fleksible og framtidsrettede lisenser, også rettigheter knyttet til tekst- og datautvinning og kunstig intelligens, skal støttes. Det skal også norsk deltakelse i europeisk forskningssamarbeid.

Meld. St. 14 (2024–2025) Sikker kunnskap i en usikker verden, setter rammene for hvordan forskningssystemet skal rustes for å møte framtida. Målsettingen om full og åpen tilgang til vitenskapelige forskningsresultater ligger fast. Meldingen understreker behovet for bærekraftige løsninger, i ei tid preget av geopolitiske spenninger og strammere økonomiske rammer. Stortinget vedtok blant annet å be regjeringen legge en plan for bedre samordning for å styrke norske virksomheter innen forskning, utvikling og innovasjon. Behandlingen resulterte i Innst. 290 S (2024–2025), datert 15. mai 2025. 

Norges forskningsråd 

Også Forskningsrådet har som mål at forskning skal være «Så åpen som mulig, så lukket som nødvendig», og stiller en del krav til prosjekter som får tildelt midler som er i tråd med Kunnskapsdepartementets retningslinjer. 

I 2014 fikk Forskningsrådet en policy for åpen tilgang til vitenskapelig publisering. Denne krevde at forskningsartikler fra prosjekter de finansierer skulle gjøres åpent tilgjengelig innen 6 eller 12 måneder etter publiseringstidspunktet (avhengig av fagfelt). Denne fristen gjelder fortsatt for prosjekter som fikk tildeling før 2021.

Fra og med utlysninger i 2021 er kravet skjerpet i tråd med Plan S: Forskningsrådet krever nå full og umiddelbar åpen tilgang til alle vitenskapelige publikasjoner fra prosjekter de finansierer, uten embargo og med en åpen lisens (normalt CC BY) som tillater gjenbruk. Forfattere er samtidig forpliktet til å beholde de rettighetene som trengs for å kunne gjøre en fagfellevurdert versjon av artikkelen åpent tilgjengelig, selv om den publiseres i et abonnementstidsskrift.

Forskningsrådet er en del av koalisjonen som står bak Plan S. Les mer om Plan S og cOAlition S.

Forskningsrådet har også en policy for Tilgjengeliggjøring av forskningsdata. I denne beskrives forventninger om at prosjekter som mottar penger skal levere en datahåndteringsplan med revidert søknad (eventuelt begrunne hvorfor en slik plan ikke er nødvendig), i tillegg til en endelig versjon i forbindelse med sluttrapportering. Denne planen skal beskrive datahåndtering i prosjektet, inkludert deling og arkivering av forskningsdata, samt hvordan data skal gjøres mest mulig FAIR. I noen tilfeller vil Forskningsrådet stille konkrete krav til hvor data skal arkiveres etter prosjektslutt. 

I januar 2020 lanserte Forskningsrådet en ny policy for arbeidet med åpen forskning, som samler de ulike retningslinjene og aktivitetene. Den nye policyen formulerer overordnete tiltak knyttet til åpen vitenskap, med tre hovedmål: 

• å bidra til et velfungerende forskningssystem 
• å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling 
• å styrke tilliten til forskningen 

Se Forskningsrådets samleside om åpen forskning.

Prinsippet om «så åpen som mulig, så lukket som nødvendig»  vektlegges, og forskningsintegritet, ansvarlighet, kvalitet og kunnskapsutvikling skal ligge til grunn for vurderinger. Allerede eksisterende krav og retningslinjer knyttet til publisering og forskningsdata videreføres i stor grad. Blant nyere tiltak som kan være særlig relevant for bibliotek ved forskningsinstitusjoner, er de knyttet til kunnskap og kompetanse om åpen forskning. Dette innebærer både at forskere og studenter får grunnleggende kunnskap om åpen vitenskap, men også at nye roller med mer spesialisert kompetanse vil oppstå, slik som datakuratorer og datarøktere, eller såkalte «data stewards».

Nasjonalt vitenarkiv

I 2025 ble Nasjonalt vitenarkiv (NVA) innført. NVA viderefører og erstatter CRIStins rolle som nasjonalt system for registrering, arkivering og formidling av vitenskapelige publikasjoner, og driftes av Sikt. Arkivet skal bidra til å realisere regjeringens mål om at alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler skal være åpent tilgjengelige.

Tekst: Open Science Toolbox/Sikt

Lisensiert med CC0