Nasjonale retningslinjer


Regjeringen har vedtatt nasjonale retningslinjer for åpen tilgang. De følges opp av tiltak som støtter opp under målet om at offentlig finansiert forskning skal være fritt tilgjengelig. Her besvares noen spørsmål om hva retningslinjene innebærer.

Open Access promomateriaal av biblioteekje. Tilgjengelig under CC BY-NC-SA 2.0 lisens

Les om retningslinjene på regjeringen.no
 

Retningslinje 1: Vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelige. Forskere skal undersøke mulighetene for å publisere sine artikler i åpne tidsskrifter og velge åpne tidsskrifter der det er faglig forsvarlig. Kun i unntakstilfeller kan artikler basert på offentlig finansiering publiseres i tidsskrifter som ikke tillater tilgjengeliggjøring i vitenarkiv.

Spørsmål: Hvor finner forskere kanaler som tilbyr åpen publisering?

Svar: I Register over vitenskapelige publiseringskanaler (Kanalregisteret) kan man søke opp et tidsskrift og få informasjon om hvorvidt tidsskriftet er åpent tilgjengelig. Her vil man også finne informasjon om tidsskriftet er på nivå 1 eller 2 i publiseringsindikatoren i finansieringssystemet. Forskere kan også søke etter åpent tilgjengelige tidsskrifter i Directory of Open Access Journals (DOAJ). Sikts avtaler om åpen publisering gir informasjon om hvor det er mulig for en korresponderende forfatter som er tilknyttet en deltakerinstitusjon å publisere i forlagenes tidsskrifter uten direkte kostnad for forskeren. Forskere har et selvstendig ansvar for å publisere i seriøse vitenskapelige kanaler. 

Spørsmål: Kan forskere fremdeles publisere i ikke-åpne tidsskrifter?

Svar: Forskere forventes å undersøke mulighetene for å publisere åpent og forholde seg til kontraktsvilkår fra finansiører, men det er forskeren selv som avgjør hvilken kanal han/hun vil publisere i. Dersom man publiserer i et lukket tidsskrift (et tidsskrift som krever abonnement for å lese), skal en versjon av artikkelen så langt det er mulig gjøres tilgjengelig i et arkiv, slik blant annet Norges forskningsråd og EU krever. De fleste utgivere tillater tilgjengeliggjøring i et arkiv, ofte etter en sperrefrist. Av hensyn til akademisk frihet åpnes det for at man i unntakstilfeller kan publisere i tidsskrifter som ikke tillater tilgjengeliggjøring i vitenarkiv.
 

Retningslinje 2: Alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av når det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig.

Spørsmål: Hvorfor må forskerne deponere artiklene i et vitenarkiv?

Svar: De fleste utgivere aksepterer at en versjon av artikkelen gjøres tilgjengelig i et vitenarkiv. Dette reguleres i kontrakten mellom forsker og utgiver. Deponering i vitenarkiv skal sikre langtidslagring av institusjonenes vitenskapelige produksjon, samtidig som deponering bidrar til at andelen åpent tilgjengelige artikler øker. 

Spørsmål: Hvilken versjon av artikkelen skal deponeres?

Svar: De nasjonale retningslinjene gjelder vitenskapelige, fagfellevurderte artikler. Dette innebærer at versjonen av artikkelen som deponeres som et minimum skal være en versjon etter fagfellevurdering (ofte kalt postprint). Noen utgivere tillater at den endelige publiserte versjon deponeres, noe som er å foretrekke. Dersom artikkelen er publisert i et åpent tidsskrift, vil det alltid være tillatt å deponere og tilgjengeliggjøre endelig publisert versjon av artikkelen i institusjonsarkiv.

Spørsmål: Hvem er ansvarlig for at artikkelen blir gjort åpent tilgjengelig?

Svar: Forskeren har som regel det praktiske ansvaret for opplasting av artikkelen og for å gi samtykke til tilgjengeliggjøring på vegne av eventuelle medforfattere. Deretter er det institusjonen som tar det praktiske ansvaret for rettighetsklarering av artikler for tilgjengeliggjøring. Detaljer i rutinene varierer fra institusjon til institusjon, så kontakt din institusjons tjeneste for å høre om rutinene.

Spørsmål: Hva menes med " uavhengig av publiseringskanal og uavhengig av når det er mulig å gjøre dem åpent tilgjengelig"?

Svar: I retningslinjene heter det at man bare " kun i unntakstilfeller" skal publisere i tidsskrift som ikke tillater en form for åpen tilgang.  Selv ved publisering i slike tidsskrift skal artikkelen deponeres, med tanke på at materialet på et senere tidspunkt kan tilgjengeliggjøres etter avtale med forlaget.

Retningslinje 3: Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader, og at det er åpenhet om avtalenes betingelser.

Utdypende informasjon:  Åpen tilgang skal stå sentralt i alle forhandlinger med utgivere av forskningslitteratur. En nasjonal retningslinje som omhandler avtaler og forhandlinger er ment å støtte ledelsen ved institusjonene i forhandlingene. Retningslinjen skal også tydeliggjøre viktigheten av å stå samlet nasjonalt. Dette er avgjørende for å bidra internasjonalt. Internasjonalt samarbeid er nøkkelen til å nå målet om åpen tilgang. Dette er et arbeid som samarbeides om mellom Sikt og forskningsinstitusjonene.


Retningslinje 4: Institusjoner som finansierer forskningsprosjekter, skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. For forskningsutførende institusjoner vil kostnader til åpen publisering inngå i budsjettene for forskningsaktivitet på linje med kostnader til annen nødvendig virksomhet. Forskere og forskningsutførende institusjoner oppfordres til å bidra i arbeidet for å fremme publiseringstjenester av god kvalitet og til riktig pris gjennom sine interesseorganer og internasjonale nettverk.

Utdypende informasjon: Det må være mulig for forskere ved alle typer forskningsinstitusjoner å publisere forskningen sin åpent. Kostnadene håndteres på forskjellige måter og må avgjøres lokalt på den enkelte forskningsinstitusjon. Mange universiteter og høyskoler har f.eks. egne publiseringsfond for formålet. 


Del: Share to LinkedIn Share by mail