Økonomi og finansieringsmodeller

Forskeren og relevante aktører

I forskningsprosessen er det mange viktige ledd og aktører som bidrar. Fra idé til anvendelse har man, i tillegg til selve forskeren, aktører som

• institusjoner eller universitet som eksempelvis bidrar med infrastruktur
• finansiører som bidrar økonomisk
• bibliotek som administrerer tilgang til kildelitteratur
• forhandlere som på vegne av institusjonene forhandler pris og andre vilkår (f.eks. mest mulig åpen forskning) med forlagene
• forlag og tidsskrift som bidrar med fagfellevurdering og formidling
• offentligheten, for eksempel i form av bedrifter, medisinsk personell, lærere og journalister, som anvender og drar direkte nytte av forskningsresultatene i form av ny kunnskap

Den tradisjonelle publiseringsmodellen

Den tradisjonelle modellen kalles også abonnementsmodellen, og den går ut på at man betaler for lesetilgang, gjerne ved at en institusjon abonnerer på innholdet. Modellen har også blitt kalt toll access, som spiller på at artikkelen befinner seg bak en betalingsmur. Slike avtaler organiseres ofte av institusjonenes bibliotek, eventuelt av bibliotekkonsortier. Les om Sikts nasjonale bibliotekkonsortier.

Hvordan påvirker innføringen av åpen tilgang publiseringsprosessen?

Med åpen tilgang snus utgangspunktet for pengestrømmen fra den som konsumerer innholdet til den som produserer innholdet. Inntektsstrømmen tar nå utgangspunkt i at man betaler for selve publiseringen. Dermed blir publiseringsfond ved forfatterens forskningsinstitusjon en viktig aktør i forskningsfinansieringen. Disse fondene dekker publiseringsavgiften, også kalt Article Processing Charge (APC).

Flere forskningsinstitusjoner i Norge har satt av midler i publiseringsfond for å dekke publiseringsavgift. Avgiften kan også betales av forfatterens institusjon på andre måter, for eksempel der det foreligger en publiser og les-avtale, andre forskningsfinansiører, eller av forfatteren selv.  

Ikke alle open access-tidsskrift krever en APC. Mange tidsskrift er gratis for både forfatter og leser og finansieres på andre måter, for eksempel i form av diamant åpen tilgang. 

Finansieringsmodeller for åpen tilgang

Offsetting

Offsetting handler om å motveie kostnadene ved den tradisjonelle abonnementsmodellen, slik at forlagene ikke får dobbel inntjening fra både abonnement og publiseringsavgifter. Ved global offsetting utjevnes institusjonenes APC-utgifter i en generell prisreduksjon fra forlaget. Ved lokal offsetting får den enkelte institusjon et konkret fradrag på abonnementet basert på egne APC-utgifter, som er mer transparent og etterprøvbar variant.

Flipping og transformative avtaler

Flipping innebærer å legge om finansieringen fra abonnement til åpen tilgang. Et vanlig eksempel er publiser og les-avtaler, der abonnementsbeløpet i stedet brukes som en APC på forlagsnivå: man betaler for å publisere, ikke for å lese.

Egenarkivering (grønn åpen tilgang)

Grønn åpen tilgang endrer ikke finansieringsmodellen, men viderefører abonnementsmodellen samtidig som man forhandler fram kortest mulig embargotid for arkivering i vitenarkiv, helst av tidsskriftets endelige versjon.

Et supplerende virkemiddel er Rights Retention Strategy (RRS): Gjennom en klausul hos finansiøren beholder forfatteren retten til å arkivere den aksepterte manusversjonen umiddelbart og uten embargo, uavhengig av forlagsavtalen. Mange norske universitet, høgskoler og forskningsinstitutt har innført tilsvarende institusjonell rettighetspolitikk siden 2022, se oversikt over norske institusjoner med rettighetspolitikk.

Diamant åpen tilgang

Diamant åpen tilgang er en modell der verken forfatter eller leser betaler. Tidsskriftet driftes gjerne av fagfellesskap eller institusjoner og finansieres av offentlige tilskudd eller institusjonsbidrag. Modellen har fått mye oppmerksomhet de siste årene fordi den unngår publiseringsavgifter helt. Utfordringen ligger i å sikre stabil, langsiktig finansiering.

Finansieringslandskapet endrer seg raskt, og både institusjoner og forskere bør holde seg oppdatert på gjeldende krav fra egen finansiør. Se informasjon om Plan S og cOAlition S, videre Publiseringsfond ved UH-institusjoner og Sikts avtaler for åpen publisering.