Hvem kan delta i Sikts lisensavtaler?

Hvilke institusjoner kan delta?

Per i dag er deltakerne i lisensavtaler offentlig finansierte virksomheter som har behov for forskningsressurser. Alle norske universiteter er deltakere, samt en rekke høyskoler og forskingsinstitutter. Også noen offentlige virksomheter, helseforetak og folkebibliotek deltar.  

Sikt vil vurdere om institusjonen kan delta i hvert enkelt tilfelle, men i utgangspunktet er konsortiene åpne for offentlige institusjoner. Les mer om konsortier.

Noen deltakere er delvis offentlig finansierte, og i slike tilfeller er det nødvendig med dokumentasjon og beskrivelse av virksomheten, slik at forlagene kan vurdere om den kan inkluderes i prisingen som forhandles av Sikt.

Sikts arbeid med lisensavtaler er bevilgningsfinansiert gjennom Kunnskapsdepartementet, og slik situasjonen er i dag, bistår vi ikke private aktører. 

De aller fleste forlag har egne priser for private aktører/selskap, altså ikke de prisene som er framforhandlet til Sikts konsortier. Sikt kan imidlertid være behjelpelige med å skaffe til veie kontaktinformasjon til forlaget, slik at institusjonen eventuelt kan tegne abonnementer utenfor Sikts konsortier. 

Hvilke Sikt-avtaler kan vi delta i?

Sikt har avtaler med disse forlagene: Open Science | Våre avtaler

Alle avtalesidene beskriver avtalene, slik at det er mulig å gjøre en vurdering av hvilke avtaler som passer for deres institusjon. 

Ingen deltakere deltar i alle avtaler – heller ikke de største breddeuniversitetene. Som en pekepinn har de minste institusjonene gjerne 1 eller 2 avtaler. 

Sikt vil bistå med mer informasjon om du har spørsmål om enkeltavtaler.

Hva er et konsortium?

Hver enkelt avtale er organisert i et konsortium, som Sikt forhandler og administrerer. Hvert konsortium har egne vilkår og egne priser. Institusjonene som deltar i konsortiet, kan delta i avtalen om institusjonen ellers oppfyller kriteriene for deltakelse. Da vil Sikt være mellommann mellom deltakeren og det enkelte forlaget, vil gi informasjon til deltakerne i det enkelte konsortiet og vil bistå om det er spørsmål. 

Hva koster det?

Prisene er vanligvis beregnet ut fra antall FTE eller ansatte ved institusjonen; ofte også gjennom hvor mye den enkelte institusjonen publiserer. Les mer om prising. 

Noen få avtaler har egne prismatriser, og der kan Sikt bistå med pris for avtalen, basert på FTE eller antall ansatte ved institusjonen. Som regel er ikke prisen fastsatt, og da må Sikt hente inn pris fra forlaget.

Det hender at institusjoner som ønsker å delta i en avtale ber Sikt om et prisoverslag. Der vi ikke har faste priser, er det ikke mulig for oss å gi dette. Særlig når det gjelder avtaler for tidsskrifter kan den enkelte institusjonen ha tidligere abonnementer eller det kan være andre forhold som gjør at prisen vil variere mye. Det betyr at dersom en liten institusjon vil vite hva en annen liten institusjon betaler, kan ikke prisen for disse to sammenlignes.

Hvem i institusjonen har tilgang til avtalen?

Tilgang til avtalen skjer gjennom IP. Det betyr at alle som har IP-adressen har tilgang. Det betyr også at det i de aller fleste tilfeller er umulig å skille ut en delmengde fra denne IP-adressen, for eksempel en forskergruppe der kun denne forskergruppa trenger tilgang. 

Om vi tar et stort universitet som et eksempel, vil alle ansatte ha tilgang til ressursene, også de som er teknisk-administrativt personale – fordi de har samme IP-ene som vitenskapelig ansatte.

Forlagene har kontrollrutiner for å sjekke adressene for å unngå «blindpassasjerer», og det er ikke tilstrekkelig med forsikringer om at kun en liten gruppe bruker ressursen når i praksis alle med samme IP har tilgang. Det er institusjonens ansvar å oppgi korrekte opplysninger i form av riktige IP-adresser og riktige avgrensninger. Det er altså tillitsbasert.

Kan vi slå sammen flere virksomheter for å få stordriftsfordeler?

Nei. Prisene gjelder for hver enkelt virksomhet. Dette er også etablert praksis hos forlagene, og vi forhandler derfor ikke på dette.

Må vi administrere avtalen? 

Ja. Det å delta i et bibliotekkonsortium krever en del administrasjon fra institusjonens side.

Alle virksomheter som ønsker å delta i et bibliotekkonsortium (en avtale), skal ha et bibliotek, eventuelt en medieseksjon med en person som plikter å sette seg inn i avtalens vilkår og være Sikts primærkontakt. 

Alle avtaler har egne lisenser (kontrakter), og deltakeren skal være kjent med vilkårene slik at ikke avtalen blir misligholdt. Videre er det deltakerens oppgave å sørge for tilkobling og tilganger innen institusjonen. Deltakeren plikter å overholde frister, f.eks. gjennom en årlig bekreftelse på avtaleforholdet gjennom vårt interne administrasjonssystem. 

Alle deltakere skal undertegne en egen fullmaktsavtale som regulerer avtaleforholdet mellom Sikt og institusjonen. 

Les hva et bibliotekkonsortium er og hva som kreves av institusjonen som deltar i konsortiet.

Om vi takker ja til en avtale, når får vi tilgang?

Sikt har innmelding for hvert nytt kalenderår. Vi åpner for å bekrefte deltakelse i konsortiet hver høst; både gamle og nye deltakere må formelt gjøre dette. Da vil tilgangen være fra 1. januar. Om dere ønsker tilgang tidligere, eksempelvis midt i året, vil kontakt med forlaget, inkludert fakturering, skje direkte mellom forlaget og dere. De fleste forlag kan ordne innmelding i et kalenderår. Da kan dere inkluderes i Sikt-konsortiet for det påfølgende kalenderåret.

Hvem passer avtalene for?

Avtalene er skalerte for større institusjoner innen UH-sektoren. Om man tar en stor avtale med rundt 3 000 tidsskrifter er det åpenbart at et stort breddeuniversitet relativt sett vil ha behov for, og laste ned, flere titler enn en liten institusjon med få forskere og der nedslagsfeltet er begrenset.

De aller fleste av tidsskriftavtalene våre er såkalte publiser og les-avtaler. Det betyr at avtalen gir mulighet til publisering i tillegg til ren lesetilgang, slik at publisering er reflektert i prisen. Også dette gjør at avtalene egner seg best for institusjoner som aktivt produserer forskningsartikler.

Hvorfor er avtalene så dyre?

Avtalene er dyre for alle – også de store institusjonene, som må gjøre fortløpende vurderinger av hvilke avtaler de har råd til å delta i.

Høye priser på avtalene er et internasjonalt problem, og det samarbeides over landegrensene for å få ned prisen på avtalene. Det er historiske grunner til at prisene er høye. Det er lite konkurranse mellom forlagene fordi de tilbyr forskjellige produkter, altså tidsskriftene. Dessuten er ikke kjøper (biblioteket) den samme som bruker (forskeren). 

Når vi ikke har råd til å delta i en avtale, hva gjør vi da?

Det er tre mulige løsninger: Direkte kjøp fra forlaget, fjernlån eller bruk i andre institusjoners lokaler.

Direkte kjøp hos forlaget betyr at man betaler for hver enkelt artikkel man laster ned. Sjekk også forlagets hjemmesider for å se om de tilbyr pakker som passer for deres bruk. Mindre institusjoner vil nok oppleve at dette er billigere enn å delta i en konsortieavtale.

Ved fjernlån (inter-library loan) kan dere kontakte en større forskningsinstitusjon for å høre om de er behjelpelige med å laste ned enkeltartikler for dere. Dette gjelder helst tidsskriftavtalene, og på Sikts hjemmesider for hver enkelt avtale vil dere finne informasjon om hvem som deltar i avtalen.

Bruk i andre institusjoners lokaler (walk in-use) betyr at dere oppsøker ditt nærmeste store forskningsbibliotek for å laste ned artikkelen der. Det kan være en god løsning når man trenger å orientere seg i hva som finnes av tilgjengelig litteratur. Store forskningsinstitusjoner har spesialbibliotekarer som har svært god kunnskap om disse ressursene, og som vil kunne gi god bistand. Større biblioteker abonnerer ofte på ressurser i tillegg til de Sikt tilbyr, og har derfor en bredere portefølje.