Politikk og retningslinjer i vitenskapelige tidsskrift


Valg av kanal for publisering er relevant for å nå ut til riktig gruppe lesere og oppnå synlighet og spredning, og i mange tilfeller også for å få et «kvalitetsstempel».

Vitenskapelige og akademiske tidsskrift er for mange forskere og akademikere en av de viktigste kanalene for å formidle forskningsresultater og vitenskapelig arbeid. Valg av kanal for publisering er relevant for å nå ut til riktig gruppe lesere og oppnå synlighet og spredning, og i mange tilfeller også for å få et «kvalitetsstempel».

Tradisjonelt har forskere i stor grad blitt vurdert ut fra sine publikasjoner, og gjerne på antatt «kvalitet» på tidsskriftet hvor artiklene er publisert. Denne praksisen med å bruke enkeltmetrikk, slik som Impact Factor som et indirekte kvalitetsmål er sterkt kritisert (les også mer om dette og DORA i artikkelen Internasjonale strategier, retningslinjer og initiativ). Samtidig er det essensielt at forskning som publiseres blir kvalitetssjekket og oppfyller minstekrav som forventes av vitenskapelig litteratur. Tradisjonelt blir slik kvalitetskontroll organisert av tidsskriftet eller forlaget. Dette innebærer fagfellevurdering, men også andre rutiner og retningslinjer for å sikre etisk forsvarlig, etterprøvbar og kvalitetssikret forskning. Krav som stilles av tidsskrift for at de skal godkjenne artikler for publikasjon kan være viktige bidrag til god praksis knyttet til hvordan forskere dokumenterer og rapporterer resultater fra vitenskapelige arbeid. Det er dessverre også mange useriøse aktører som utgir seg for å være vitenskapelige forlag, se artikkelen om Røvertidsskrift (Predatory Journals)

For forskere som skal velge publiseringskanal, vil det være relevant at tidsskriftet har retningslinjer og praksis som sikret faglig og etisk kvalitet. I tillegg bør forskere kjenne til en del av disse litt mer inngående, både ved valg av tidsskrift og for å kunne tilrettelegge og klargjøre manuskript og andre resultater på passende måte. Her går vi litt nærmere inn på noen tema knyttet til åpen forskning hvor det kan være hensiktsmessig å kjenne til tidsskriftenes policy før publisering av vitenskapelige artikler, i tillegg et par relevante initiativ. 

Åpen publisering  

Åpen publisering bidrar til at forskningsresultater blir tilgjengelig for alle som måtte ha nytte og glede av dem. Det er et krav fra mange forskningsfinansiører, og det er policy ved mange norske institusjoner. Forskere bør være klar over hva muligheten er for åpen publisering ved valg av tidsskrift, og sette seg inn hvordan eventuelle utgifter til åpen publisering kan dekkes ved sin institusjon eller avtaler om åpen publisering. Som forfatter av vitenskapelige og akademiske artikler bør også forskeren tenke over hvilke avtaler de inngår med forlag, og i hvor stor grad de overdrar rettigheter til forlaget. Noen forlag er fullstendig open access, hvor alle tidsskrift kun publiserer artikler som er åpent tilgjengelige. Eksempler på slike forlag er MDPI og Frontiers. Andre forlag har enkelte tidsskrift som er open access, og andre som er hybrid-tidsskrift hvor kun enkeltartikler publiseres åpent (se Typer åpen tilgang). 

Nyttige verktøy:

Åpen fagfellevurdering 

Som nevnt er et av de mest grunnleggende aspektene for kvalitet i vitenskapelige tidsskrift at de har et system for fagfellevurdering, hvor eksperter i det aktuelle fagfeltet har en kritisk gjennomgang av vitenskapelig kvalitet. Hvordan fagfellevurdering skal foregå for å sikre kvalitet og være mest mulig upartisk er omdiskutert, og det finnes ulike varianter av hvordan dette gjøres. Tradisjonelt har varianter av anonymisert fagfellevurdering vært standard for mange fagfelt, hvor henholdsvis fagfellene/ekspertene eller både ekspertene og forfatternes identitet ikke er kjent. Innholdet i vurderingene og eventuelle justeringer og endringer blir holdt konfidensielt og ikke gjort kjent for andre. 

Ved åpen fagfellevurdering vil hele eller deler av denne prosessen åpnes opp. Det er mange ulike måter dette kan gjøres på; ved at identitetene til begge parter er kjent fra start, ved at vurderingen gjøres åpent kjent, ved å bruke publiseringsplattformer hvor tilbakemeldinger og kommentarer er mulig også etter publisering, eller kombinasjoner og varianter av disse. Åpen fagfellevurdering kan bidra til transparens i hvordan forskning blir vurdert og kontrollert, ansvarliggjøre fagfeller slik at de bidrar med konstruktive vurderinger, og i større grad synliggjøre arbeidet som ligger bak slike vurderinger. Åpen vurdering kan også bidra til en mer upartisk vurdering, være nyttig og lærerik for andre, og kan åpne opp for større deltakelse og diskusjon. FOSTER har et kort og nyttig nettkurs om Open Peer Review, som går litt mer inn på hva åpen fagfellevurdering er. 

Et eksempel på et tidsskrift med policy for åpen fagfellevurdering er eLife, hvor brev med fagfellevurdering samt tilsvar fra forfattere publiseres sammen med hver artikkel. 

Datadeling og reproduserbarhet 

Et økende antall tidsskrift har retningslinjer og krav knyttet til tilgjengeliggjøring av data (og andre resultater) i forbindelse med publisering av artikler. Retningslinjer kan variere fra en oppfordring til å dele forskningsdata som er tilknyttet en artikkel, eller en forventning om at alle artikler skal ha en «Data availability statement», til krav om data skal publiseres i et sertifisert arkiv før artikkelen aksepteres. I tillegg til underliggende forskningsdata, kan retningslinjer også inkludere kildekode, analyser, programvare og annet materiell som kan være nødvendig for å forstå, replikere og etterprøve forskning, men også for mulig gjenbruk i andre sammenhenger. For forskere og studenter kan det være nyttig å være klar over hva som kan være aktuelt å tilgjengeliggjøre ved publisering av artikkel. Det vil ikke alltid være mulig eller ønskelig å dele alle typer resultater åpent ved publisering av artikler, og de fleste retningslinjer vil åpne for unntak knyttet til juridiske, personvernmessige eller etiske hensyn. Med hensyn til klargjøring og organisering av forskningsdata kan det lønne seg å begynne å planlegge tidlig i forskningsprosjektet, og det kan også være nødvendig med formelle avklaringer og godkjenning (se også Arkivering og publisering av data).  

Et eksempel på et tidsskrift med relativt omfattende retningslinjer knyttet til tilgjengeliggjøring av forskningsdata er PLOS ONE

Transparency and Openness Promotion (TOP) Guidelines 

TOP Guidelines er et sett med åtte standarder for å øke transparens og åpenhet i vitenskapelige tidsskrift. Standardene dekker tema som deling av data, kode og annet materiale, samt transparens i analyse, replikasjon og preregistering av studier. Policy og retningslinjer til tidsskrift kan evalueres med tanke på grad av overensstemmelse med TOP Guidelines, som måles ved TOP Factor. Dette er et nyttig verktøy for forskere som ønsker å se hvilke tidsskrift som jobber for transparens og etterprøvbarhet. 

COPE – Committee on Publication Ethics 

COPE er en ideell organisasjon som fremmer integritet i vitenskapelig publisering, og har som mål at etisk praksis skal være normen. COPE støtter redaktører, forlag og andre involverte i akademisk publisering med retningslinjer, opplæring, rådgivning og eksempler på beste praksis. COPE har et sett med 10 «core practices», områder hvor det anbefales at alle forlag og tidsskrift har veldefinerte og dokumenterte retningslinjer. Dette inkluderer tema knyttet til åpen vitenskap, slik som forskningsdata og etterprøvbarhet, men også områder som håndtering av interessekonflikter og mistanke om uredelighet, policy for forfatterskap og infrastruktur for håndtering og administrasjon av tidsskrift. 

Tekst: Open Science Toolbox/Unit


Del: Share to LinkedIn Share to Facebook Share by mail Share to Twitter