Datahåndteringsplan (DMP)
Hvorfor skrive en datahåndteringsplan?
Datahåndteringsplanen kan være et nyttig verktøy for strukturert planlegging av dataflyt, og bidrar til god og ansvarlig forvaltning av forskningsdata.
Både Kunnskapsdepartementet og de store forskningsfinansiørene har forventninger eller krav om at forskningsprosjekter skal opprette datahåndteringsplaner (se også artiklene Nasjonale strategier, politikk og retningslinjer og Internasjonale strategier, retningslinjer og initiativ). Målet er at verdiene i forskningsdata skal utnyttes best mulig og at datahåndteringsplanen skal bidra til at forskningsdata så langt det lar seg gjøre er FAIR og åpne.
Det viktigste argumentet for å utarbeide en datahåndteringsplan er likevel at det er et nyttig verktøy for det enkelte forskningsprosjekt. Den bidrar til planlegging og bevisstgjøring rundt forvalting av forskningsdata og andre tilhørende materialer og resultater. Det å opprette rutiner og retningslinjer for datahåndtering tidlig i et prosjekt kan bidra til økt kvalitet og kontroll med forskningsdata, for eksempel ved at data samles inn og beskrives på en konsekvent måte, og kan lette arbeid senere i prosjektet. En datahåndteringsplan kan også bidra til å avdekke mulige utfordringer og kostnader, samt hjelpe til med vurdering av informasjonssikkerhet, roller og ansvarfordeling. I tillegg er planen tenkt å skulle være et levende dokument, som oppdateres og brukes aktivt underveis i prosjektet, blant annet slik at prosjektmedarbeidere lettere kan få oversikt og forstå dataene. Ved prosjektslutt vil planen også fungere som dokumentasjon på hvordan data faktisk har blitt samlet inn, lagret og prosessert, og legge til rette for arkivering og gjenbruk av dataene i andre sammenhenger.
Forskningsrådet og andre finansiører oppfordrer til åpen publisering av datahåndteringsplaner. Da planene endres underveis, kan det gjerne publiseres flere versjoner etter hvert som de oppdateres. Mange prosjekt publiserer ulike versjoner av sin datahåndteringsplan i arkiv som Zenodo.
Hvordan skrive en datahåndteringsplan?
Innholdet og omfanget av datahåndteringsplanen vil variere avhengig av type og størrelse på prosjektet. I tillegg vil ulike versjoner av planene ofte være mer eller mindre omfattende. For eksempel vil en første versjon av datahåndteringsplan i et prosjekt ofte være mer overordnet og beskrive generelle prinsipper, mens senere versjoner kan ha mer utdypende, konkrete og detaljerte retningslinjer og dokumentasjon.
Uavhengig av type prosjekt og versjon, bør planen dekke hele forskningsdatasyklusen og dataflyt i prosjektet, og følgende tema bør adresseres:
- Formål og metode for datainnsamling
- Beskrivelse av data, filformater
- Dokumentasjon, organisering og metadata
- Lagring, arkivering, backup og deling
- Informasjonssikkerhet, personvern og etikk
- Rettigheter, eierskap, lisenser
- Kostnader, roller og ansvar
Verktøy og maler
Det finnes flere åpent tilgjengelig verktøy på nett som gjør det enkelt å utarbeide en datahåndteringsplan basert på ulike maler. Se tjenesteartikkel om DMP for nærmere beskrivelse av ulike DMP-verktøy.
Noen av de mest relevante generelle malene for datahåndteringsplaner er Horizon 2020 DMP Template og Science Europes Core Requirements for Data Management Plans (som også Forskningsrådet henviser til). I tillegg har noen universitet utabeidet egne institusjonsmaler, og for noen fagfelt eller type prosjekter er det også spesifikke maler. For kliniske studier har NorCRIN, en nasjonal forskningsinfrastruktur som skal styrke og forenkle samarbeid innen klinisk forskning i Norge, blant annet utarbeidet en mal for datahåndteringsplan, og tilbyr råd og veiledning.
Eksempler på publiserte datahåndteringsplaner
Ved utarbeidelse av datahåndteringsplaner kan det være nyttig og lærerikt å se på hvordan andre har gjort det. Her er noen steder en kan finne publiserte datahåndteringsplaner:
- LIBER har en Data Management Plan Catalogue hvor DMPer fra ulike fagfelt blir vurdert med tanke på kvalitet og hvor fullstendige de er.
- På nettsiden til DMPOnline er det også mange offentlig tilgjengelige DMPer fra flere fagfelt og basert på ulike maler.
- Flere prosjekt publiserer ulike versjoner av DMPer på plattformer som Zenodo. Her er et eksempel på en første versjon av en DMP fra et EU-prosjekt.
Tekst: Open Science Toolbox/Sikt