Datahåndteringsplan (DMP)

Hvorfor skrive en datahåndteringsplan?

Datahåndteringsplanen kan være et nyttig verktøy for strukturert planlegging av dataflyt, og bidrar til god og ansvarlig forvaltning av forskningsdata.

Både Kunnskapsdepartementet og de store forskningsfinansiørene har forventninger eller krav om at forskningsprosjekter skal opprette datahåndteringsplaner (se også artiklene Nasjonale strategier, politikk og retningslinjer og Internasjonale strategier, retningslinjer og initiativ). Målet er at verdiene i forskningsdata skal utnyttes best mulig og at datahåndteringsplanen skal bidra til at forskningsdata så langt det lar seg gjøre er FAIR og åpne.

Det viktigste argumentet for å utarbeide en datahåndteringsplan er likevel at det er et nyttig verktøy for det enkelte forskningsprosjekt. Den bidrar til planlegging og bevisstgjøring rundt forvalting av forskningsdata og andre tilhørende materialer og resultater. Det å opprette rutiner og retningslinjer for datahåndtering tidlig i et prosjekt kan bidra til økt kvalitet og kontroll med forskningsdata, for eksempel ved at data samles inn og beskrives på en konsekvent måte, og kan lette arbeid senere i prosjektet. En datahåndteringsplan kan også bidra til å avdekke mulige utfordringer og kostnader, samt hjelpe til med vurdering av informasjonssikkerhet, roller og ansvarfordeling. I tillegg er planen tenkt å skulle være et levende dokument, som oppdateres og brukes aktivt underveis i prosjektet, blant annet slik at prosjektmedarbeidere lettere kan få oversikt og forstå dataene. Ved prosjektslutt vil planen også fungere som dokumentasjon på hvordan data faktisk har blitt samlet inn, lagret og prosessert, og legge til rette for arkivering og gjenbruk av dataene i andre sammenhenger.

Forskningsrådet og andre finansiører oppfordrer til åpen publisering av datahåndteringsplaner. Da planene endres underveis, kan det gjerne publiseres flere versjoner etter hvert som de oppdateres. Mange prosjekt publiserer ulike versjoner av sin datahåndteringsplan i arkiv som Zenodo.

Hvordan skrive en datahåndteringsplan?

Innholdet og omfanget av datahåndteringsplanen vil variere avhengig av type og størrelse på prosjektet. I tillegg vil ulike versjoner av planene ofte være mer eller mindre omfattende. For eksempel vil en første versjon av datahåndteringsplan i et prosjekt ofte være mer overordnet og beskrive generelle prinsipper, mens senere versjoner kan ha mer utdypende, konkrete og detaljerte retningslinjer og dokumentasjon.

Uavhengig av type prosjekt og versjon, bør planen dekke hele forskningsdatasyklusen og dataflyt i prosjektet, og følgende tema bør adresseres:

• Formål og metode for datainnsamling
• Beskrivelse av data, filformater
• Dokumentasjon, organisering og metadata
• Lagring, arkivering, backup og deling
• Informasjonssikkerhet, personvern og etikk 
• Rettigheter, eierskap, lisenser
• Kostnader, roller og ansvar

Verktøy og maler

Sikt DMP er et åpent og gratis norsk verktøy som kan brukes av alle, og er tilpasset krav fra Forskningsrådet og EUs finansieringsprogrammer. Det passer særlig godt for prosjekter som også skal melde fra til Sikt personvern eller REK, siden det er integrert med meldeskjema. Sikt gjennomfører en pilot med FAIRWizard som mulig fremtidig nasjonal løsning. Se Sikts tjenesteartikkel om DMP for mer informasjon.

Andre tilgjengelige verktøy:

• DMPOnline – bredt brukt internasjonalt, med maler for blant annet Horizon Europa og Science Europe
• easy.DMP – norsk verktøy fra Sigma2/Sikt, kan eksportere maskinlesbar DMP
• Data Stewardship Wizard / DS Wizard ELIXIR-Norway – særlig relevant for livsvitenskap

Noen av de mest relevante generelle malene er Horizon Europa DMP-malen og Science Europes praktiske veileder for datahåndtering (som Forskningsrådet også henviser til). For kliniske studier har NorCRIN utarbeidet en egen mal og tilbyr råd og veiledning.

Eksempler på publiserte datahåndteringsplaner

Ved utarbeidelse av datahåndteringsplaner kan det være nyttig og lærerikt å se på hvordan andre har gjort det. Her er noen steder en kan finne publiserte datahåndteringsplaner:

• LIBERs Data Management Plan Catalogue inneholder DMPer fra ulike fagfelt, vurdert med tanke på kvalitet og fullstendighet. Katalogen gir et godt utgangspunkt for å forstå hva som kjennetegner en god DMP.
• DMPOnline og den amerikanske søstertjenesten DMPTool har begge store samlinger av offentlig tilgjengelige DMPer fra flere fagfelt og basert på ulike maler.
• OpenAIRE har eksempler på DMPer knyttet til Horizon Europa-prosjekter, og er særlig nyttig for dem som søker EU-finansiering.
• Zenodo og andre åpne arkiver brukes av enkeltprosjekter til å publisere DMPer åpent. Søk på «data management plan» for å finne eksempler fra ulike fagfelt og finansiører.

Tekst: Open Science Toolbox/Sikt

Lisensiert med CC0