Prisberegning

Historisk prising

For flere av de store tidsskriftpakkene er prisingen basert på forlagenes prismodeller på tidspunktet fellesavtalene ble etablert. Dette var rundt tusenårsskiftet, og avtaletypen blir gjerne kalt big deal. Prismodellen tok hovedsakelig utgangspunkt i antall trykte abonnementer de ulike institusjonene hadde på dette tidspunktet, såkalte kjernetitler. For mange av tidsskriftavtalene vil prisene derfor variere mye fra institusjon til institusjon – de er ikke sammenlignbare og kan ikke ordnes i en matrise.

Også i nyere publiser og les-avtaler ligger big deal-modellen til grunn, i tillegg til publiseringsaktivitet hos institusjonen. 

Du finner mer informasjon om big deal-avtaler og kjernetitler i ordlista vår.  

Publiseringsaktivitet

Åpen tilgang snur om på hvem som betaler for publisering, og det har lenge vært en bevegelse bort fra den tradisjonelle betalingsmodellen som tar utgangspunkt i lesetilgang, til en modell basert på at institusjonen prises etter publiseringsaktivitet. Les mer om OA-økonomien: Økonomi og finansieringsmodeller.

Bruk av FTE (fulltidsekvivalenter)

I tillegg til prising basert på historiske forhold og publiseringsaktivitet, bruker forlagene ofte tall som er basert på antall forskere eller ansatte ved institusjonen. Hvilken beregning som brukes vil variere, men overordnet gjelder det at tallene skal dokumentere dagens situasjon: Oppdaterte og korrekte tall er viktig ved inngåelse av nye avtaler og når antall studenter eller forskere endrer seg. Det er også viktig at tallene blir riktig ved sammenslåing av institusjoner og ved reforhandlinger av avtaler.

Mange avtaler bruker fulltidsekvivalenter, eller FTE, for å beregne priser i konsortieavtalene som basis for å beregne pris for deltagere. Det vil variere fra avtale til avtale hvordan FTE skal beregnes, og det vil også variere fra sektor til sektor hvilken type FTE som skal legges til grunn for prisberegningen.

Oversikt over institusjonenes FTE-tall finner du her: Medlemmer i Sikt-avtaler med FTE. 

De nyeste FTE-tallene for UH-sektoren har Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) som kilde. Den typiske måten å telle FTE på, er å legge sammen student- og ansattårsverk. I noen avtaler ønsker leverandøren å kun telle de årsverkene som utgjør den tyngste brukergruppen for de aktuelle ressursene. Et eksempel her er Nature-avtalen, som beregner prisen på bakgrunn av de årsverk som sorterer under de naturvitenskapelige disiplinene.

Om du vil ha informasjon om hvordan FTE-ene beregnes for UH-sektoren, finner du utregningsmodellen her.  

FTE-tall for instituttsektoren tilsvarer FoU-årsverk. Institutter med statlig grunnbevilgning som rapporterer forskerårsverk i Forskningsrådets arenarapporter viser antall årsverk utført av forskere og annet faglig personale. Andre institutter er statlige forvaltningsorganer som ikke rapporterer tall. 

Tall for sykehus og helseforetak vil variere stort. Noen sykehus er universitetssykehus, og de prises ofte sammen med moderinstitusjonen. Utgivere kan be om forskerårsverk hentet fra SSB, tabellen FoU-årsverk i helseforetakene, etter type helseforetak. Andre utgivere ber om antall leger eller totalt antall ansatte. Sykehusene er LÅTs nyeste deltakergruppe, og mange akademiske utgivere er ukjente med denne sektoren. Derfor er det heller ikke alle utgivere som tillater deltakelse fra sykehus eller helseforetak. 

For statlige organer og enkelte institutter (institutter med statlig grunnbevilgning som ikke rapporterer forskerårsverk i Forskningsrådets arenarapporter) foreligger det ingen samlet oversikt over tall. Derfor er vi avhengige av deltakernes hjelp for å framskaffe disse. Sjekk om det gjelder din institusjon på Open Science | FTE og meld oss på lisensavtaler@sikt.no om du har informasjon. Tallene som vil være aktuelle er antall vitenskapelig ansatte eller totalt antall ansatte ved institusjonen.

I alle avtaler der det er folkebibliotek blant deltagerne, foreligger en prisstruktur basert på SSBs folketall for kommunen. Vi bruker folketall fordi folkebiblioteket skal betjene alle innbyggere i kommunen.

Institusjonene er selv ansvarlige for å kvalitetssjekke at tallene som er publisert på openscience.no er korrekte og at de korrekte tallene oppgis til LÅT ved forespørsel. 

LÅT har ansvar for å formidle til institusjonene hvilke tall som skal brukes i de ulike kontraktene, og samler inn og publiserer tall basert på kildene ovenfor. LÅT påtar seg også et opplæringsansvar i bruk av tallene i forbindelse med at nye institusjoner ønsker å delta i konsortieavtaler.

Prisstrukturen Sikt forhandler fram

Noen avtaler har en prisstruktur basert på intervaller av FTE-tall, ordnet i såkalte "tiere". Tierene du finner under er utarbeidet av Sikt og tilpasset norske forhold. Prinsippene vi har brukt er

• de første intervallene skal gi de minste institusjonene en reell mulighet til å bli med
• de institusjonene som oppleves som dobbelt så store som ens egen skal havne i neste priskategori
• kategoriene lages robuste for at institusjonene ikke skal hoppe mellom priskategoriene fra år til år

For UH-sektoren: FTE-spenn

For forskningsinstitutter: R&D/faglig ansatte

For sykehus: forskerårsverk

For folke- og fylkesbibliotek: folketall i kommunen