Åpne data og åpen forskning
Det å gjøre forskningsdata fritt tilgjengelig vil gjøre det mulig å utnytte forskningen bedre og bruke dataene på nye måter og i nye sammenhenger. Åpne data muliggjør også etterprøving og validering av resultatene, som vil føre til enklere kvalitetssikring av forskningen. I tillegg vil åpne data bidra til effektivisering av forskningen ved å minimere unødvendig dobbeltarbeid.
Et grunnleggende prinsipp er at forskning og forskningsprosesser skal være så åpne som mulig og så lukkede som nødvendig.
Ikke alle forskningsdata kan gjøres åpent tilgjengelige. Data som det kan være utfordrende å dele fritt, er for eksempel sensitive persondata og data med stor kommersiell verdi. Det må derfor være unntak for visse typer data, slik at rettigheter og interesser ivaretas på en tilfredsstillende måte
Basert på slike utfordringer, er det nå et mindre ensidig fokus på at dataene skal være åpne og fritt tilgjengelige. De senere årene har FAIR-prinsippene fått fotfeste: De sier at data skal være gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare.
FAIR-prinsippene for forskningsdata
Akronymet FAIR står for Findable, Accessible, Interoperable og Reusable. Artikkelen FAIR Guiding Principles for Scientific Data Management and Stewardship fra mars 2016 spesifiserte prinsippene. FAIR-prinsippene foreslår at all vitenskapelig produksjon skal være:
- Gjenfinnbar (Findable): Enkelt å identifisere og finne for både mennesker og datamaskiner, med metadata som letter søk etter spesifikke datasett.
- Tilgjengelig (Accessible): Lagret på lang sikt slik at dataene lett kan nås og/eller lastes ned med veldefinerte tilgangsbetingelser, enten de er på metadata-nivå eller på nivået med de faktiske dataene.
- Interoperabel (Interoperable): Klar til å bli kombinert med andre datasett av mennesker eller datamaskiner, uten tvetydigheter i betydningen av termer og verdier.
- Gjenbrukbar (Reusable): Klar til å brukes til fremtidig forskning og til videre bearbeiding. Dette krever tilstrekkelig informasjon om hvordan dataene ble innhentet og behandlet (herkomst), samt en passende lisens.
Les mer om FAIR:
- Prosjektet Felles infrastruktur og tjenester for FAIR forskningsdata (avsluttet mars 2022)
- Guide to FAIR data fra nederlandske Techcentre for Life Sciences
- FAIR Principles fra GO FAIR initiative
Datahåndteringsplan
En måte å kartlegge, organisere, sikre og ivareta forskningsdata er ved bruk av en såkalt datahåndteringsplan eller Data Management Plan (DMP).
Planen skal hjelpe forskeren med å gjøre gode valg for alt fra innsamling, bearbeiding og analysering, til lagring, arkivering og deling av dataene. Den bidrar også til en praksis som gir oversikt og forenkler arbeidet med datadokumentasjon, datasikkerhet og deling av forskningsdata.
En DMP inneholder gjerne en oversikt over hvilke data prosjektet forventer å generere, hvordan disse dataene vil bli generert, planer for deling og konservering av disse dataene, samt en gjennomgang av potensielle sensitive data og eventuelle restriksjoner og sikkerhetstiltak som bør gjelde.
Norsk senter for forskningsdata (NSD) har utviklet et verktøy for datahåndteringsplan som er fritt tilgjengelig for forskere på alle nivå. Den dekker kravene fra EU, Forskningsrådet og Science Europe.
NSDs datahåndteringsplan omfatter følgende:
- hvem som er ansvarlig for å ta vare på dataene under og etter prosjektet, og hvilke ressurser som trengs
- hvordan sikre at dataene er godt organisert og tilstrekkelig dokumentert
- hvor stort volum og hvilken type datasett som vil genereres/brukes
- hvordan sørge for at dataene er etisk og juridisk kompatible
- hvor data skal lagres og sikres i løpet av prosjektets levetid
- hvordan bevare og tilgjengeliggjøre data for andre på lang sikt
Resultatet av god datahåndtering er
- mer tilgjengelige forskningsdata av høy kvalitet
- mulighet for etterprøving av forskning
- å oppfylle kravene til de som finansierer publisering av forskning
Mer informasjon om og tilgang til NSDs datahåndteringsplan
Også Uninett Sigma 2 tilbyr datahåndteringsplan gjennom tjenesten EasyDMP.
Åpen forskning i norsk perspektiv
Åpenhet og kunnskapsdeling er en forutsetning for all forskning. En viktig forskningspolitisk målsetting er at resultatene av offentlig finansiert forskning skal være offentlig tilgjengelige.
Forskningsrådet er en pådriver for å gjøre forskning så åpen som mulig og har laget en helhetlig policy for åpen forskning. Policyen omfatter åpne forskningsprosesser, åpen innovasjon og involvering og folkeforskning:
Policyen har som mål å bidra til et velfungerende forskningssystem, en bærekraftig samfunnsutvikling og å styrke tilliten til forskningen. Gjennom policyen tar vi et helhetlig grep om arbeidet med åpen forskning og innovasjon. Policyen avklarer hva Forskningsrådet skal gjøre og hva vi skal gjøre i samarbeid med andre institusjoner for å stimulere til mer åpen forskning i det norske forsknings- og innovasjonssystemet.
For å få til god forankring i sektoren har Forskningsrådet hatt to innspillsrunder for sin policy før den endelige versjonen ble lansert i januar 2020.
Se Forskningsrådets ressurssider for åpen forskning.
Universitets- og høgskolerådet (UHR) støtter arbeidet for å gjøre forskningen og kunnskapsproduksjonen åpen. UH-institusjonene er på vei inn i tunge endringsprosesser knyttet til åpen forskning som vil bidra til grunnleggende endringer i hvordan forskning finansieres, utføres og evalueres, og hvordan resultater deles og etterprøves. UHRs arbeid med åpen forskning er organisert gjennom en tiltaksplan for åpen forskning, vedtatt av UHRs styre 12. november 2018.
Se UHRs temasider for åpen forskning.
Brukerinvolvering og folkeforskning
Involvering av brukere i forskning er en innarbeidet praksis innen flere forskningsområder og i mange av Forskningsrådets programmer.
Folkeforskning, som er en oversettelse av citizen science, defineres som forskning utført helt eller delvis av amatører eller ikke-profesjonelle forskere. Det kan også beskrives som offentlig deltakelse i vitenskapelig forskning. Vellykket folkeforskning kan resultere i framskritt i vitenskapelig forskning, samt en økning i publikums forståelse av vitenskap. I Norge er brukerinvolvering og folkeforskning inkludert i Forskningsrådets policy for åpen forskning.
European Open Science Cloud
European Open Science Cloud (EOSC) – en åpen europeisk forskningssky – er et initiativ fra EU-kommisjonen som tar sikte på å utvikle en skytjeneste som gir brukere åpen tilgang til forskningsdata ved å koble eksisterende og nye tjenester og databaser fra ulike nasjonale og europeiske aktører. Skyen tilbyr et trygt miljø for forskere til å lagre, analysere og gjenbruke data til forskning, innovasjon og utdanningsformål.
Forskningsskyen er tenkt som et interessentdrevet virtuelt miljø av tjenester for lagring, håndtering, analyse og gjenbruk av forskningsdata på tvers av landegrenser og fagområder.
European Open Science Cloud ble offisielt lansert i november 2018, og begynte å gi tilgang til tjenester via sin EOSC Portal.
Ressurser
- BIRD er et verktøy som gir sikker lagring og deling av forskningsdata, og som gjør forskningsdata for institusjonen tilgjengelig i tråd med nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling
- DataCite utvikler blant annet standarder for sitering og identifisering av datasett
- Dataverse NO er en nasjonal tjeneste for håndtering av forskningsdata
- Digital Curation Center (DCC) har en rekke ressurser innen blant annet forskningsdata policyer og data management-planer
- Forskningsrådet. Ressurssider for åpen forskning
- FOSTER er et EU-prosjekt som tar for seg opplæring og informasjonsarbeid om åpen tilgang, åpne data og åpen vitenskap
- NIRD Research Data Archive er et norsk arkiv for lagring av forskningsdata
- Norsk senter for forskningdata (NSD) har et norsk arkiv for lagring av forskningsdata
- re3data er et register over forskningsdataarkiv
- Research Data Alliance (RDA) er en organisasjon som tar for seg alle aspekter ved forskningsdata. De bidrar til utvikling av standarder, tjenester og infrastruktur. Det er opprettet en norsk node; RDA in Norway
- Tjeneste for Sensitive Data (TSD) er et arkiv for lagring av sensitive forskningsdata, som for eksempel persondata og helsedata
- UHR. Temasider for åpen forskning