Diamantpublisering i praksis – nye initiativ for åpen tilgang


Diamantpublisering løftes fram som en rettferdig og bærekraftig modell for åpen vitenskap. Denne sesjonen samler aktører fra forskningsmiljøer, forlag og nasjonale nettverk for å vise hvordan vi sammen kan bygge robuste alternativer til dagens publiseringssystem.

Foto: Greg Rakozy / University of Tromsø /SCUP/ Universitets- og høgskolerådet. Grafikk: Kim Henze / Maria K. Andersen

Webinar torsdag 23. oktober 2025

10:00-11:30 CET 

Lenke til møtet i Teams

Møte-ID: 312 494 065 389 1 
Passord: yj6SK6wf 

Program

Hver av de fire innlederne vil bruke rundt 15 minutter på presentasjonene. Det vil bli diskusjon og spørsmål etter hver presentasjon og til slutt, om tiden strekker til.

Det norske nettverket for diamantpublisering 

De institusjonelle publiseringstjenestene i Norge har over 20 års erfaring med diamanttidsskrift (dvs. vitenskapelige tidsskrift som publiseres åpent tilgjengelig og ikke krever publiseringsgebyr). Tjenestene gir teknisk og redaksjonell støtte til forskere som ønsker å bidra til utvikling av sitt fagfelt gjennom å påta seg redaksjonelt ansvar for et vitenskapelig tidsskrift. Både publiseringstjenestene og tidsskriftsredaksjonene jobber med (ofte svært) begrensede ressurser. Samarbeidet mellom publiseringstjenestene utgjør en kjerneaktivitet i det nylig dannede tematiske nettverket under NARMA – Norsk Nettverk for Diamantpublisering (NNDP). Nettverket ser på hvordan diamantpublisering bør utvikle seg på nasjonalt nivå, hvilke konkrete tiltak kreves, og hva UH-institusjonene kan og bør bidra med. Temaet for årets internasjonale Open Access-uka er «Who Owns Our Knowledge?». Hva innebærer eierskap for redaksjonene av diamanttidsskrift og UH-institusjonene som publiserer dem? 

Aysa Ekanger, nettverkskoordinator og seniorrådgiver i forsknings- og publiseringsstøtte ved UiT Norges arktiske universitet

Det nasjonale publiseringsutvalgets tanker om diamantpublisering

Det nasjonale publiseringsutvalget har vært sterkt engasjert i alle de ulike fasene av overgang til åpen publisering. Den røde linjen i utvalgets arbeid har handlet om å sikre og støtte opp om modeller som sikrer kvalitet i vitenskapelig publisering. Utvalget har vært kritisk til modellene der forfatter betaler for å publisere. Vurderingen er at denne modellen ser ut til å stimulere kvantitet over kvalitet i publiseringen og samtidig lokker frem aktører med uredelige hensikter. Diamantmodellen derimot, ser ut til å forene de beste kvalitetene fra abonnementsmodellen med målet om åpen tilgang. Derfor støtter utvalget initiativer som løfter frem denne modellen, selv om vi ser betydelige uløste utfordringer knyttet til finansiering. 

Vidar Røeggen, sekretær for Det nasjonale publiseringsutvalget og seniorrådgiver i Universitets- og høgskolerådet

Publiseringsmodellen Subscribe to Open (S2O) og Scandinavian University Press

Scandinavian University Press har som uttalt mål å bli et 100% open access-forlag. Vi har kommet langt på denne veien allerede, og utgir i 2025 nesten 50 tidsskrifter og 30 antologier/monografier med åpen tilgang. De resterende tidsskriftene er allerede "grønn open access", men vi jobber med å konvertere endelig utgave av alle disse til åpen tilgang ved å introdusere finansieringsmodellen Subscribe to open (S2O). Dette innlegget vil gi en kort inntroduksjon til S2O, presentere funn og observasjoner fra en rekke møter med bibliotek i ulike sektorer og internasjonale forlag på betalingsvilje og -evne for S2O, og gi foreløpige vurderinger på veien videre - både muligheter og utfordringer - for vår vei mot 100% open access. 

Nils Lahlum, forlagssjef i Scandinavian University Press

Kan forskningsbibliotekenes litteraturbudsjetter brukes til å støtte diamant? En presentasjon av UiTs diamant-program

6 % av alle forskningsartikler skrevet av forskere tilknyttet norske institusjoner, publiseres i diamant-tidsskrifter. Det er stor politisk vilje til å støtte opp om diamant-modellen. Litteraturbudsjettene er imidlertid bundet opp i dyre PAR-avtaler og andre tiltak for å dekke publiseringsgebyr (Article Processing Charges/APC). Hvordan skal man da gå fra ord til handling? Nå er PAR-avtalen med Wiley blitt terminert. Samtidig gikk Elsevier med på 25 % kostnadsreduksjon. Det har gitt et visst handlingsrom. For UiT Norges arktiske universitet utgjør dette cirka 4 millioner NOK, eller om lag 6 % av vårt totale litteraturbudsjett. Disse midlene settes nå av til målrettede tiltak for å støtte opp om diamant-løsningen. Diamant betyr gratis for leser, gratis for forfatter – og ledet av forskere. UiT vil ivareta dette ved å la forskerrepresentanter legge føringer for pengebruken i vårt diamant-program.

Per Pippin Aspaas, førstebibliotekar, UiT Norges arktiske universitet

Moderator

Nina Karlstrøm, Sikt

Arrangører

Linda Johnsen, UiS (koordinator)

John David Didriksen, UiS

Herman Strøm, USN

Karin Ytterlid, UiO


Share: Share to LinkedIn Share by mail