Hvordan er Elsevier-avtalen bygget opp, og hva har man tilgang til?



Bakgrunn og begrepsavklaring

Avtalen mellom Elsevier og daværende ABM-utvikling startet i 2001. Da fikk norske institusjoner tilbud om å abonnere på Elseviers tidsskriftpakke Science Direct Freedom Collection (SD FC). Pakken er den største – og uten sammenligning dyreste – tidsskriftpakken Sikt administrerer.  

Avtaletypen som SD FC representerer kalles gjerne «big deal», der institusjonen får tilgang til alle, eller nesten alle, titler fra en utgiver. Prisstigning for hele pakken er avtalt på forhånd og regulert i en konsortieavtale, som ofte har flerårig varighet.  

Før avtalen startet i 2001, var vanlig praksis at forskningsinstitusjonene abonnerte på enkelttidsskrifter hos forlaget; mange hadde gjort det en årrekke og lenge før titlene ble elektroniske. Derfor var det mange norske institusjoner som allerede hadde et kundeforhold hos Elsevier. Titler fra tidligere kundeforhold kalles gjerne kjernetitler (og i det følgende bruker vi denne termen) -- men de kalles også historiske abonnementer, core subs(criptions)/holdings eller subscribed titles. Termene brukes for å skille disse titlene fra titlene man får i tillegg gjennom big deal-avtalen. For hver enkelt institusjon ble prisen på pakken SD FC beregnet dels for kjernetitler og dels for det nye innholdet man fikk gjennom pakken.  

SD FC er altså en big deal-avtale med en del kjernetitler og en betydelig større del titler man får i tillegg som følge av avtaletypen. Tilgangen bakover i tid for innholdet (altså unntatt kjernetitlene, som vil variere etter når institusjonen gikk inn i avtalen) er satt til 1995. Dette er selvsagt forutsatt at tittelen eksisterte.  

Tittellisten for SD FC er tilgjengelig. Fra 2019 er det også publiseringstilgang gjennom avtalen. Tidsskrift merket med "par" er tidsskrift hvor man både kan publisere og lese via avtalen. Tidsskrift med henholdsvis "publish_only" og "read_only", har enten kun publisering eller kun lesetilgang via avtalen. Dersom tidsskriftet ikke er med i avtalen, er det merket med "excluded".

For å få tilgang til hele pakken i en big deal-avtale, setter utgiveren som oftest krav til institusjonen om at kjernetitlene må beholdes.  

Alle institusjoner som meldte seg inn i avtalen SD FC fikk tilgang til samtlige av tidsskriftene i pakken. Prisen ble regulert av to forhold:  

  • avgift for kjernetitlene som beholdes  
  • avgift for tilgang til alle titlene som finnes i pakken

Overordnet dette er det hovedsakelig kjernetitlene som bestemmer prisen. I tillegg er prisen regulert etter institusjonens størrelse, slik at en stor institusjon med mange brukere betaler mer enn en liten.  

Historisk har det vært biblioteket som har hatt ansvar for administrasjon av sine kjernetitler, og slik er det fortsatt.  

Bibliotekene som deltar i avtalen SD FC gjennom Sikt vil ha tilgang til lisensen ved å logge inn i administrasjonsverktøyet Edvarda. Lisensen inneholder en liste som oppgir hver enkelt institusjons kjernetitler.

 

Lisensen

Alle avtaler er regulerte av lisenser. I tilfeller der det er snakk om oppsigelse av avtale eller brudd med leverandøren, vil man være interessert i hva en lisens sier om tilgang etter oppsigelse. I lisensen med Elsevier kalles dette punktet Post Termination Access to Subscribed Titles.

Tankegangen bak at man skal ha tilgang til titler selv om en avtale tar slutt, er basert på at man tidligere fikk de fysiske tidsskriftene i papirversjon når man abonnerte (og til en viss grad er det fortsatt slik). Disse papirtidsskriftene forsvinner naturligvis ikke fra bibliotekhyllene når man sier opp en avtale, man får bare ikke nye tidsskrift. Etter en slik logikk vil institusjonene fortsatt ha tilgang til de tidsskriftene de har abonnert på via et elektronisk arkiv – som altså ikke oppdateres etter at en avtale er sagt opp.

Lisensen med Elsevier sier at dersom avtalen skulle bli terminert, vil institusjonen opprettholde arkivtilgang til kjernetitlene, «subscribed titles». Tilgang til de andre titlene i pakken opprettholdes ikke.   

Nedlastning av arkivinnhold i «subscribed titles» ved ingen avtale medfører en kostnad basert på antall fulltekst-nedlastninger i løpet av året. Prisen er € 0,063 per nedlastning, men med en minimumskostnad på totalt € 400 som faktureres årlig.  

 

Et eksempel:

Universitet X startet å abonnere på enkelttitler fra Elsevier i 1982, og fortsatte med å abonnere på flere og flere tidsskrifter fram til år 2018. Eksempelvis starter de å abonnere på Journal of Y i 1982 og Journal of Z i 2008. Da de meldte seg inn i konsortieavtalen for SD FC i 2018 hadde de 500 slike enkeltabonnementer.  

Avtalen med SD FC omfattet 2284 titler i 2018. Da de gikk inn i avtalen fikk de altså tilgang til 1784 titler i tillegg til de de allerede hadde.  

Universitet X bestemte seg å gå ut fra avtalen for SD FC med Elsevier med virkning fra 1. januar 2019. Da hadde de fortsatt tilgang til Journal of Y for perioden 1982 til og med 2018 og Journal of Z for perioden 2008 til og med 2018 – i tillegg til 498 andre tidsskrifter. Det forutsatte imidlertid at de betalte minimum € 400 i året dersom de skulle laste ned artikler i fulltekst fra noen av disse titlene.

De 1784 øvrige titlene som utgjorde alt de ikke hadde av kjernetitler mistet de tilgang til. Om de ønsket tilgang til enkeltartikler for disse, eller alt annet fra Elsevier fra 2019 og utover, måtte de kjøpe enkelttilgang. Før de gjorde dette, undersøkte de alternative måter å skaffe tilgang til, beskrevet på nettsiden "Forhandlinger og hva de kan bety for framtidig tilgang" på openaccess.no, overskriften «Tilgang».

 

Hva er konsekvensene dersom man mister tilgang eller sier opp avtalen?

Erfaringene fra Sverige etter 100 dager uten Elsevier var at det har kommet både støtteerklæringer og negative tilbakemeldinger. Oppsummert har det kommet færre reaksjoner enn forventet. Det skyldes nok at et brudd med forlaget for de fleste ikke fører til en situasjon der man vil stå fullstendig uten tilgang til forskningsartikler. Det vil, som nevnt over, være alternative måter å få tak i forskningsartikler på. I tillegg kan mange institusjoner støtte seg på kjernetitlene sine, som man vil ha tilgang til fram til 2019. Kjernetitlene er, som termen antyder, de titlene institusjonen anser som mest sentrale for sin forskningsvirksomhet. Analyser viser at det er store mengder av innholdet i SD FC utenom kjernetitlene som ikke brukes i det hele tatt, ikke engang ved de aller største institusjonene med mange potensielle brukere. Men et tilgangsbrudd vil antakelig ramme en liten institusjon hardere enn en større. Det er fordi den store institusjonen i mange tilfeller abonnerer på et stort antall kjernetitler, mens noen små institusjoner har så lite som én tittel. Det medfører at sistnevnte kun vil ha tilgang til den ene tittelen.


Share: Share to LinkedIn Share to Facebook Share by mail Share to Twitter